Apotek 1

Nå kan du bestille medisiner på nett i Norge.

Klikk her for å besøke apoteket

Vitus apotek

Bestill dine reseptpliktige medisiner hos Vitus Apotek.

Klikk her for å besøke apoteket

Sydenapoteket

Trenger du medisiner levert til Gran Canaria, Costa Blanca eller Costa Del Sol?

Klikk her for å besøke apoteket

Angst/Panikkangst/Fobier .
Les angst generel angst, panikkangst, fobier som sosial angst agorafobietc. her

Info om panikkangst/panikklidelse.
De senere års forskning har gitt mye ny viten om panikklidelse. Hensikten med denne informasjonsiden er å gi pasienter og pårørende informasjon om panikkangst/panikklidelse og mulighetene for behandling. Behandlingsopplegget planlegges i samarbeid med legen. Muligheten for et godt resultat økes med økt kunnskap om panikkangst/panikklidelse.

NORMAL ANGST
Følelsen av angst kjenner alle mennesker for eks. i en plutselig oppstått faresituasjon eller som en knugende bekymring ved store problemer. Ordet frykt bruker vi ofte om angst for noe som kan komme til å skje. Det er typisk for den normale angstopplevelsen at vi vet hvorfor vi er redde og at vi innser at angsten er rimelig. Angsten har både en fysisk og psykisk del. Vi merker at vi er redde og vi merker symptomer fra kroppen som hjertebank, svette, pusteproblemer, muskelspenninger eller magesmerter.

panikkangst medisin Visste du at det finnes naturlig medisin for angst & depresjon som ikke finnes i Norge men som kan bestilles fra utlandet?5-HTP finnes i all protein, slik at det vil hjelpe hvis du øker ditt proteininntak. Klikk her for å bestille 5-HTP!
SYKELIG / UFORKLARLIG ANGST
Ved uforklarlig irrasjonell angst kan man ikke besvare spørsmålet: Hva er du redd for? Ved urimelig angst er frykten eller angst reaksjonene sterke enn det som man ville vente i forhold til situasjonene eller tingene man blir utsatt for. Dette kalles gjerne en fobi.

PANIKKANGST
I de senere år er fagfolk blitt oppmerksomme på en spesiell angstlidelse som karakteriseres ved tilbakevendende anfall av kraftig panikkangst, det vi kaller panikkanfall. Panikkanfallet opptrer plutselig og i begynnelsen helt uventet. Panikkanfallet kan derfor sette inn uten at den syke kan gjøre noe for å forhindre det, i motsetning til fobiene der pas. forsøker å unngå situasjoner som de vet vil medføre ubehag.

Iløpet av få minutter oppleves intens angstfølelse og angstsymptomer i kroppen med voldsom intensitet. De hyppigste symptomene ved et panikkanfall er:

1. Hjertebank
2. Svetting
3. Åndenød
4. Kvelningsfornemmelse
5. Skjelvinger eller risting.
6. Smerter i brystet
7. Kvalme eller ubehagsfølelse i magen
8. Ørhet, svimmelhet eller følelse av å besvime.
9. Prikking eller nummenhet i hender og føtter
10. Uvirkelighetsfølels for egen kropp eller omgivelsene.
11. Angst for å miste kontroll
12. Angst for å bli gal
13. Angst for å dø

Lidelsen starter med det første panikkanfallet. Det rammer plutselig og uventet og er en veldig sterk opplevelse. De fleste husker detaljene fra det første panikkanfallet, selv om det er flere år siden. De fleste får anfallene på dagtid, men en del opplever også panikkanfallene om natten. De våkner da brått med sterk angst, uten at de har hatt vonde drømmer eller mareritt. Noen får panikkanfall der angsten for å miste kontroll, bli gal eller å dø er lite merkbar, slik at de bare merker de kroppslige symptomene. Slike panikkanfall uten angstfølelse kan gi pasienten sterk overbevisning om at det er noe galt med kroppen.

Ofte blir panikkanfallet tolket som hjerteinfarkt, hjerneblødning eller en annen livstruende legemlig sykdom. Pasienten drar til legevakt og sykehus eller tilkaller lege hjem. Legemlige undersøkelser, herunder hjerteprøver viser som regel at alt er normalt. Pasienten får gjerne en beskjed om at det nok er stress eller noe nervøst og at han bør ta det litt med ro for ikke å få nytt anfall.

De fleste får flere panikkanfall, noe som gjør at de går til lege igjen for å bli nærmere undersøkt. ofte blir pasienten henvist til forskjellige spesialister, men konklusjonen er alltid at det ikke feiler dem noe legemlig.Dette gir gjerne pasienten ytterligere angst og frustrasjon med krav om flere undersøkelser. mange pasienter blir etterhvert oppfattet som hypokondere, sykdomsopptatte og selvopptatte av legene, som ikke klarer å stille den riktige diagnosen panikklidelse.

FORVENTNINGSANGST
Et panikkanfall er så ubehagelig opplevelse at de fleste raskt begynner å grue seg og bekymre seg for når de vil få sitt neste panikkanfall. Det er dette vi gjerne kaller: angsten for angsten. Denne forventingsangsten kan også hos mange mennesker merkes i kroppen som hjertebank, trykk i brystet eller som en angst for å miste kontroll. Symptomene minner om panikkanfall, men er i mildere grad.

UNNGÅELSESATFERD
Etter et panikkanfall eller to er det mange som begynner å unngå steder eller situasjoner der de har hatt anfall. De ser på dette som risikosteder og situasjoner der de lett kan få nye anfall. Det kan dreie seg om å være i butikken eller i buss, T-bane eller tilogmed i egen bil. I de alvorligste tilfellene tør ikke pasienten gå ut av boligen uten følge og noen får også problemer med å være alene hjemme.

VENTED PANIKKANFALL
Det typiske for panikklidelse er at panikkanfallene kommer uventet - helt ute av det blå. Slike anfall kan også komme som forventet ved andre angstlidelser. Hvis noen vet at de har sterk angst for å ta heis eller kjøre gjennom tunneler, kan de få panikkanfall hvis de må gjøre det. Siden de vet om sin angst for slike situasjoner, kaller vi dette for ventede panikkanfall. Panikkanfall kan altså oppstå ved mange psykiske lidelser, men det er uventede anfall som er typiske for panikklidelse.

Om lag 15% av befolkningen får et kraftig panikkanfall i løpet av livet, men bare om lag 2%får panikklidelse som krever tilbakevendende anfall der minst ett av anfallene fører til forventningsangst og unngåelsesatferd. Det viser seg omtrent dobbelt så mange kvinner som menn får panikklidelse uten at vi vet årsakene til det. Starten på panikklidelsen skjer gjerne i alderen 18 - 35 år.

ÅRSAKSFORHOLD
Panikklidelse har som de fleste psykiske lidelser både legemlig, psykologiske og sosiale årsaksfaktorer. Hvilke av faktorene som spiller størst rolle hos den enkelte må kartlegges grundig sammen med legen. Det er viktig å utelukke ikke psykiatriske årsaksfaktorersom høyt stoffskifte eller stoffer som fremprovoserer panikkanfall. Det siste dreier seg om kaffein som vi finner i kaffe og coladrikker; tein i te og efedring som vi finner i enkelte nesedråere og hostesafter. Panikkanfall synes knyttet til forhold i den delen av hjernen som kalles hjernestammen. Der ligger nervesentrene for pusting og syrebalanse som er følsomme for kullsyreinnholdet i blodet. Signaler om endret balanse i disse sentrene formidles i stor grad gjennom signalstoffene noradrenalin og serotonin. Forventningsangst synes å være knyttet til sentre i mellomhjernen, mens unngåelsesatferd omfatter mer bevisste valg der hjernebarken blir aktivisert. Panikklidelse kan starte i forbindelse med legemlig sykdom, slik som forhøyet stoffskifte. Kvinner opplever ofte en foverring av panikkangst i dagene før menstruasjonen. Kvinner kna oppleve forverring av panikklidelsen etter fødsel, mens graviditeten ofte er en god perioden med færre panikkanfall.

Det første panikkanfallet kommer ofte etter sosiale situasjoner der pasienten har hatt en periode med overbelastning, for eks. har han bygd hus på fritiden eller at omsorg for gamle og syke foreldre ved siden av jobben. Personer som er samvittighetsfulle, har vansker med å si nei og unngår konflikter har en personlig psykologi som øker sjansen for å få panikklidelse.

 

JustAnswer.com


FOREBYGGING OG BEHANDLING
Fjerne det som gir økt risiko: Når en person får panikklidelse er det viktig å se over forhold som med enkle midler kan gi bedring. Reduksjon av mengden kaffe, coladrikker eller te som pasienten drikker kan ofte være nok.

Lære seg psykologisk mestring: Dette er også enkle tiltak som kan være effektive. Etter noen få panikkanfall vil vedkommende kjenne igjen mønsteret. Han kan passe på å puste rolig og dypt for dermed å dempe angsten. Han kan berolige seg selv ved å si at angsten ikke er farlig, men bare ubehagelig. Han kan også prøve å få tankene vendt bort fra anfallet til noe annet ved å telle vinduene i nabohuset eller hvor mange biler som kjører forbi.

Føre panikkdagbok: Hensikten med dagboka er å få god oversikt over panikkanfallene. For hver dag fører pasienten opp når anfallene kommer, deres lengde og styrke samt situasjonen han var inn i en notisbok. På den måten kan pasienten følge svingningene i lidelsen, finne mønstre for når anfallene kommer og registrere bedring.

Det finnes 2 måter å behandle panikklidelse på: Samtalebehandling (psykoterapi) og behandling med medikamenter. For psykoterapi kontakt din fastlege og be om å få ordnet time hos en psykolog. Det er egentlig ingen medikamenter som kan stoppe panikkanfallet når det først har kommet i gang. Flere typer medikamenter kan derimot hindre at panikkanfallene bryter ut, at de blir sjeldnere eller at de blir klart mildere om de kommer. Det betyr at legen nesten alltid kan finne et medikamentsom blokkerer panikkanfallene. For alle medikamentene gjelder det at de må tas som en kur over flere måneder etter at panikkanfallene har bedret seg. Pasienten må altså ikke slutte så fort anfallene har bedret seg. Slutter pasienten for tidlig er faren for tilbakefall stor. De medikamentene som Statens legemiddelkontroll har godkjent for behandling av panikklidelse hører til 3 grupper:

1. Tricykliske antidepressiva (TCA)
2. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI)
3. Benzodiazepiner (BZ)

ALKOHOL KAN IKKE BRUKES SOM BEHANDLING!

Alkohol blir brukt mye for å dempe angst, uro og bekymring. Det er en farlig vei å gå. Alkohol har liten virkning på panikkanfall og dagens etter en fest vil panikkanfallene gjerne komme tettere. De fleste med panikklidelse reduserer derfor sitt alkoholforbruk, heldigvis. Hvis panikklidelse ledsages av sterk sosial angst (sosial fobi) kan alkoholforbruken bli mer omfattende og alvorlig. Siden vi også har god behandling for sosial angst, bør pasienten i høy grad oppmuntres til å søke lege.

Angstdempende medisiner (Info om medisin til behandling av angst) Klikk her for å lese om det

Antidepressiva medisiner (Info om medisin for depresjon) Klikk her for å lese om det

Antipsykotisk medisin (Info om medisin for psykose) Klikk her for å lese om det